Cart 0

Noen ganger VET du bare

Diverse

Gjennom store deler av livet går man og lurer på hva man skal "bli" og hva man skal gjøre med livet...
Fra et tidlig stadie på barneskolen og gjennom hele skolesystemet er det et visst "jag" om å finne ut av hva man skal bli når "man blir stor". Veien til suksess Etter du er ferdig på videregående skal du, i følge systemet, være klar til å ta et valg. Ting skal nå være avgjort og du skal bruke 5 år++ på et studie som avgjør hvilket yrke du skal definere deg selv med, forhåpentligvis resten av livet. Er det rart mange faller av i starten av et studie? Er det rart mange tar "fri-år" der de enten reiser, eller starter med en enkel deltidsjobb for å få ca$h i lomma til å "leve" litt etter skoletiden? Nei, det er ikke rart. Problemet ligger i at man må "finne ut" av hva man skal basere livet sitt på, ut ifra et snevert syn på hva man kan velge i. Ofte blir man "fanget" etter endt utdannelse da man rett og slett ikke ser det mulig å starte på nytt igjen. Man har tross alt lagt ned MYE tid og mange år i noe, og blir dermed heller værende i det man ikke liker, istedet for å gjøre noe med det. Du har et valg. Det er ikke slik at du MÅ fortsette med det du trodde var det beste for deg da du søkte deg inn på en universitetsutdannelse, eller annet, siste året på videregående. Trolig visste du egentlig hva du ville DA, men du turte ikke følge den "indre stemmen" din... og det er mange årsaker til det, som vi ikke skal berøre nå. Da jeg skulle ta "valget" for fremtiden under siste semester på videregående, gikk jeg idrettslinja og gjorde ikke annet enn å lese om trening, og trene. Trening og idrett var livet mitt. Jeg VILLE leve med, og av trening. Innerst inne visste jeg dette. Etter sommerferien startet jeg på Universitetet i Oslo.... På Jus. JUS! Kanskje den rakeste motsetningen til trening man kan finne.... Det varte heldigvis ikke lenge, for treningsinteressen klarte heldigvis å rive meg ut av timesvis med daglig lesning av lover og annet "moro". No offence, men det var ikke noe for meg. Deretter ble det påstartet 4 nye studier de 4 kommende årene. Sekvensen ble som følger, etter videregående. År 1: Jus År 2: Psykologi År 3: Matvitenskap År 4: Medisin Grunnfag År 5: Osteopati Jeg fullførte kun år 4 og 5, og selv om interessen i relativt stor grad var tilstede under osteopatistudiet, så var det ikke nøyaktig dette jeg skulle drive med. Den "idre stemmen" kom mer og mer frem. Det som ikke kommer frem av oversikten var at jeg EGENTLIG brukte tiden til å studere trening. Jeg tok flere sertifiseringskurs, leste kun treningsbøker og var to ganger i USA for å ha praksis. Dette er hva man kaller selvstudium, og er drevet av indre motivasjon.... det er noe man virkelig VIL lære om.
I didn't have nothin' going for me... school, home... until I found something I loved, which was music, and that changed everything. - Eminem
Jeg er ikke Eminem, og hadde ikke problemene han hadde, men poenget hans som fremkommer her, er gull verdt. Jeg tror ikke alltid det er slik at man må "finne" det man vil drive med, eller leve av. Jeg tror man veldig tidlig vet hva man egentlig vil, men det blir "gjemt" underveis i "jaget" etter hva andre sier og mener om hva man "burde" gjøre. Personlig visste jeg at jeg ville leve av og med trening. Jeg visste det egentlig allerede da jeg gikk på barneskolen, men da jeg hadde valget og kunne gjøre noe ut av det tok det meg altså fem år med andre retninger før jeg bestemte meg. Noen går for det de vet de vil med én gang, men jeg vet at svært mange ALDRI gjør det, og det er bare sørgelig. Eminem treningAlt forandret seg da jeg BESTEMTE meg for å leve både med og av trening. Jeg har ikke angret et sekund siden. Om DU vet du vil leve av og med trening, hva holder deg igjen? Jeg kan hjelpe deg flere steg på veien, men DU må ta valget.


Older Post Newer Post


Leave a comment

Please note, comments must be approved before they are published